Et beredskapsoppdrag for oss alle
Norsk senter for beredskap og helseindustri, NOBHI, er et initiativ fra forsvarskommunene Åmot og Elverum, med et mål om å bidra enda mer beredskapsarbeidet over hele landet. For noen år siden snakket ikke så mange om beredskap. I år blir det et helt sentralt samfunnstema, der vi og andre aktører spiller en viktig rolle. Regjeringen har klare forventninger til at kommuner og bedrifter skal ha oppdaterte planer for hvordan store kriser og hendelser skal håndteres. Norge skal øve mer på beskyttelse av sivile, evakueringsplaner og mottak av allierte styrker. Etter NATO-utvidelsen er Innlandet også et oppmarsjområde for allierte styrker østover mot Sverige og Finland, og det endrer også forsvarets rammebetingelser og beredskapsbehovene i sivilsamfunnet.
Du og jeg må i tillegg ta personlig beredskap enda mer på alvor. I øvelser til høsten skal vi få kjenne hvordan en mer utrygg hverdag kan oppleves.
Et annet alvor
Vi har mye godt beredskapsarbeid i Norge, men det må bli forbedret og forsterket. Vi må inn i en ny situasjonsforståelse der både klimahendelser, andre utfordringer og økt internasjonal spenning på kort tid kan skape kriser her vi bor. Skal vi lykkes med framtidas beredskap, må alle bidra. Derfor gjennomførte NOBHI beredskapsfagdager med deltakere fra 18 kommuner i Innlandet i november i fjor. Der understreket statsforvalteren at uværet «Amy» sist høst viste hvor sårbart samfunnet er når kraftlinjer blir brutt.
NOBHI leverer kunnskap, erfaring og veiledning til mange kommuner, bedrifter og organisasjoner som trenger hjelp til sitt eget arbeid med en mer robust beredskapsplanlegging, i forlengelsen av veiledere fra DSB. Flere ansatte må forstå mer om hva en oppdatert beredskap handler om, slik at effektiv innsats kan igangsettes når og hvis det blir nødvendig.
Noe av den ødeleggende kraften som kan ramme våre lokalsamfunn trenger ikke lenger være fysisk. Den kan komme som en digital lammelse, enorme feil i energisystemene våre eller brutte forsyningskjeder. Erfaringer fra Ukraina og andre steder viser at konflikt og krig rammer sivilsamfunnet hardt. Derfor må alle landets beredskapsaktører bidra til at sivilsamfunnet blir bedre på sine oppgaver når kriser truer, oppstår og pågår.
Fra ord til handling
I årene framover må vi bruke mer tid og penger på en beredskap som svarer bedre på morgendagens alvor. Du og jeg må ha en «plan B» hvis strømmen, vannet og internett blir borte, og det kan bli vanskeligere å skaffe mat og helsehjelp. Før har vi snakket om dette – i oktober kommer øvelsen som gjør at dette kommer tettere på for mange av oss.Til sommeren kommer også en ny veileder for kommunenes rolle i krig, utarbeidet av DSB. Kommuner, bedrifter og organisasjoner må sette i gang mer praktiske arbeid med planverk og øvelser som faktisk forbedrer og forsterker den lokale beredskapen. Det bør skje i samarbeid med både Statsforvaltere, DSB, NOBHI, frivilligheten og andre beredskapsaktører.
Det beste vi har
Totalforsvarsåret 2026 er noe langt mer enn en kalender med kampanjer og øvelser. Det blir en stress-test av samfunnets evne til å stå støtt i krise: med planverk, ledelse, teknologi, verdikjeder, forberedte lokalsamfunn og innbyggere som kan klare tøffere dager. Vi har høy tillit til hverandre i Norge, og det er noe av det beste vi har. Utfordringen ligger i å gjøre veiledere og øvelser om til praktisk og ny kompetanse i stor skala i landets 357 kommuner. Planverk og ambisjoner må bli til effektiv handlekraft. Totalforsvaret må i større grad bli et felles prosjekt som på ulike måter berører oss alle.
I 2026 skal DSB og Statsforvalterne legge til rette for viktige kompetanse- og utviklingsløp for beredskapsutviklingen. NOBHI og andre aktører skal ta alt dette i praktisk bruk sammen med ansatte i kommuner og bedrifter, slik at viktige målsettinger blir til en enda mer kraftfull beredskapsevne. Våre instruktører og kursledere har arbeidet med beredskap lenge – og kan bidra til at vi alle blir bedre rustet til det vi håper aldri skjer. Velkommen til året for mer beredskap.