Prosjektet «Norsk senter for beredskap og helseindustri» eies av Åmot og Elverum kommuner, men en målsetting om å bidra til utviklingen av lokalt beredskapsarbeid i Norge i ei tid med økt satsing på beredskap. Målet er å bidra til merverdi i dette arbeidet, sammen med en rekke andre aktører på beredskapsområdet, slik at flere mennesker i kommuner og bedrifter får mer kunnskap om beredskap gjennom teori og øvelser.
Kartlegging av behov
I slutten av 2023 ble det gjennomført en intervjuserie med ti kommuner og åtte bedrifter/organisasjoner i Innlandet. I disse intervjuene kommer det fram at det fortsatt er store behov for videre utvikling av lokal beredskap. Intervjuene med beredskapsrådgivere i mange kommuner avdekker også at det er ønsker om mer støtte i arbeidet med utvikling av lokal beredskap, og at mange som arbeider med lokal beredskap ønsker mer kontakt og dialog gjennom faglige nettverk og en mulig mentorordning.
Tilbakemeldinger
I etterkant av intervjuene har prosjektet levert en rapport med alle erfaringer, forslag og innspill fra ulike aktører i den lokale beredskapen i Innlandet. Her er noen viktige konklusjoner etter dette arbeidet:
- I tilnærmet alle møter er det gitt tilbakemelding om at et slikt senter oppleves som viktig og relevant i forhold til lokale og regionale behov for utvikling og forbedring på beredskapsområdet. Flere har konkrete behov, mens noen er mer generelle i sine vurderinger av behov.
- Flere kommuner hadde en anbefaling av spissing av innsats inn på helseberedskap, fordi dette oppfattes som et område med flere behov for styrket beredskapsevne. Flere bedrifter var opptatt av samspillet mellom offentlige og private aktører, og beredskapsarbeid knyttet til infrastruktur og logistikk.
- Behovet for å bygge et bedre faglig samarbeidsmiljø mellom kommuner og bedrifter vektlegges av flere. Mye handler om praktiske løsninger for lokale beredskapslagre og best mulig utvikling av ROS, scenarioer, øvelser/digitale øvelser og evalueringer i kommuner og bedrifter som i dag løser mye gjennom interne tiltak uten mye samarbeid lokalt/regionalt. De fleste understreker behovet for lokale planer og scenarioer, fordi beredskapsbehovene er ulike fra sted til sted.
- Mange understreker at et senter må ha nasjonale ambisjoner for arbeidet og finansieringen, mens kommuner og bedrifter i hovedsak kan kjøpe tjenenester fra et slikt senter.
- Noen har vektlagt betydningen av at prosjektet må utvikle tydeligere og helt konkrete eksempler på kriser og hendelser der et senter for beredskap kan levere helt bestemte former for øvelser og andre tjenester som vil forbedre og forsterke eksisterende beredskapsplaner og beredskapsarbeid. Et senter må vise fram merverdien av sin innsats på en forståelig måte, og spille på lag med dagens beredskapsaktører.
- I flere intervjuer oppfattes det som viktig at et Senter for beredskap og helseindustri samarbeider med aktører i legemiddelbransjen og beredskapsområdet i Norge/Norden, slik at det er nok kunnskap og innsikt i arbeidet til å unngå dysfunksjonelle konkurranser mellom parter, eller at det oppstår parallelle miljøer uten tilstrekkelig kontakt og kjennskap til hverandre.
. . .
Prosjektledelsen oppfatter en tydelig tilbakemelding fra alle møtene om at et Norsk senter for beredskap og helseindustri er interessant og relevant, gitt at tilstrekkelige rammebetingelser rundt faglig innretning/spissing, organisering, økonomi og eierskap kommer på plass.
Prosjektledelsen oppfatter en bred enighet fra møtedeltakere om at et Norsk senter for beredskap og helseindustri kan være en klar en merverdi i arbeidet med en forsterket og forbedret beredskapsevne i tråd med anbefalinger fra flere regjeringsoppnevnte utvalg og regjeringens egne ambisjoner i Stortingsmelding 5/2023: om en motstandsdyktig helseberedskap. I dette arbeidet er DSB, Statsforvalter og faglige utdanningsmiljøer i Innlandet viktige samarbeidspartnere.
Prosjektledelsen oppfatter at kommuner og bedrifter ser det som sannsynlig at de vil kjøpe tjenester fra en Norsk senter for beredskap og helseindustri, men at et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for etablering og drift også må omfatte andre former for private og offentlige bidrag for å sikre en økonomisk bærekraft over tid.