Ryggraden i helseinnsatsen
Petter Iversen er selv spesialist i ortopedi, og kjenner norsk helsevesen godt. Han er ikke i tvil om at helsevesenet i hele Norge vil bli satt på prøve i en krise og eventuell krigssituasjon, der både akutte hendelser og det daglige helsetilbudet skal ivaretas over hele landet.
-Jeg mener norsk helsevesen trenger mye mer fagkompetanse fremover, men vi trenger også flere generalister som kan bidra inn i hele bredden i helsesektoren dersom vi kommer til en alvorlig krise, sier Iversen. Han understreker at Forsvaret er helt avhengig av det norske offentlige helsevesenet. Til Dagens Medisin har han tidligere i år sagt at dette samspillet mellom den sivile helsesektoren og saniteten er selve ryggraden i det som skal leveres i en krise.
Se hele krisespekteret
I møtet i Arendal ble det lagt vekt på betydningen av en ulik tilnærming til hele krisespekteret, fordi behovene i en stor by på Østlandet vil være helt annerledes enn behovet i mange lokalsamfunn i Finnmark. Petter Iversen mener de ulike behovene må ses og anerkjennes når fremtidens beredskap skal utvikles og igangsettes.
-I en krise vil utholdenhetsperspektivet også være viktig i alle deler av samfunnet, og da må ulike byer og lokalsamfunn kartlegge hva det innebærer i praksis. Noen steder vil opprettholdelse av grunnleggende sivile samfunnsfunksjoner handle om at relativt få mennesker berøres, mens andre steder vil ha behov for en beredskap som ivaretar et mulig behov for masseevakueringer og hendelser med mange sårede, sier Iversen.
Kartlegging
Sylvia Brustad i NOBHI er også opptatt av hele krisespekteret, og at ulike steder vil kreve ulike kartlegginger, kurs og øvelser.
-NOBHI skal sammen med mange andre aktører være en partner i arbeidet med alt dette, fordi det vil kreve mange flere ressurser og mye mer praktisk innsats i åra fremover hvis vi skal nå myndighetenes målsettinger for den norske beredskapen, presiserer Brustad.
I møtet med Petter Iversen ble det tatt opp store og små spørsmål knyttet til produksjon av legemidler, annet helsemateriell og praktiske forhold rundt for eksempel en masseevakuering. Det kan for eksempel være nødvendig å gjøre om offentlige busser til evakueringsbusser. Skal en gjøre det må det planlegges. Spørsmålet er om lokalsamfunn og regioner over hele landet har tilstrekkelige kartlegginger, planer og løsninger for slike hendelser.
Iversen og Brustad snakket også om at tilstrekkelige helseressurser må finnes i fredstid, hvis de skal være tilgjengelige også i krisetid.
-Jeg tror mange kommuner vil ha stor nytte av å tenke mer inngående på hvordan lokale helsetilbud skal videreføres i kriser som kan vare over tid, understreket Iversen. I den forbindelse mener han det kan være en god ide for mange lokalsamfunn med en kartlegging av pensjonerte helsearbeidere, fordi dette kan være en betydelig ressurs i en krise.
Mer dialog og samarbeid
Både Petter Iversen i Forsvarets sanitet og Sylvia Brustad i Norsk senter for beredskap og helseindustri er enige om at det er behov for mer dialog og samarbeid om det sivil-militære samarbeidet fremover.
-Vi er gjensidig avhengig av hverandres ressurser, er begge enige om.
Sylvia Brustad er ikke i tvil om at NOBHI har stor nytte av slike møter med blant annet Forsvaret, fordi det handler om at NOBHI må forstå flest mulig sider av beredskapsbehovet, slik at gruppen av instruktører i senteret kan utvikle best mulig kurs og øvelser basert på lokale og regionale utfordringer og behov over hele landet.
-Da må alle parter også se behovet for en økt økonomisk satsing i statlig regi, slik at mange kommuner og bedrifter over hele landet settes i stand til å bidra mer aktivt med beredskapsutvikling, sier Sylvia Brustad. Hun mener at dette i langt større grad enn i dag også må omfatte samarbeidet med næringslivet over hele landet.
-Det er slik vi kan få til et konkret og viktig løft i det sivil-militære samarbeidet i årene fremover.