270 deltakere fra en rekke bedrifter, organisasjoner, kommune og andre offentlige virksomheter var samlet på årets Beredskaps- og helseindustrikonferanse i Oslo Kongressenter 10.mars.
Norge og Europa står i et sikkerhetspolitisk landskap preget av økende uro, konflikt og behov for sterkere nasjonal og sivil beredskap over hele landet. Dette var bakteppet da prosjektleder Sylvia Brustad i Norsk senter for beredskap og helseindustri (NOBHI) ønsket alle velkommen til den fjerde Beredskaps- og helseindustrikonferansen i sitt slag.
Konferansen arrangeres av senteret, i samarbeid med Norsk Industri, LO, LMI, Styrke og Elverum og Åmot kommuner. De to sistnevnte er eiere av NOBHI, med mål om å skape et kurs- og kompetansesenter for godt lokalt beredskapsarbeid over hele landet.
Alvoret i Europa setter krav til totalberedskapen
Situasjonen i Ukraina etter fire år med krig ble omtalt i flere innlegg. Erfaringene fra landet viser hvordan både helsevesen, sivilsamfunn og industri må løfte i fellesskap for å håndtere store påkjenninger både nær fronten og i andre deler av landet.
Statssekretær Marte Gerhardsen i Forsvarsdepartementet understreket at krigen i Ukraina har gjort Russland mer uforutsigbart, og at Norge derfor må styrke sin egen evne til å stå støtt i en ny sikkerhetspolitisk situasjon med mye uro og konflikt. Dette innebærer både styrket militær kapasitet, bedre situasjonsforståelse og nærmere samarbeid med allierte i NATO, og med enkeltland som Tyskland og Storbritannia.
Samtidig ble det påpekt at militære investeringer ikke gir full effekt uten en robust sivil sivil infrastruktur, en fungerende industri og kommuner som er forberedt på krisehåndtering over tid.
Vi ser mye fra krigens gang i Ukraina, men gjennom de siste fire årene har vi også sett at store deler av det ukrainske sivilsamfunnet fungerer, og til og med får til store omstillinger og nyskaping som et resultat av nye behov for oppstår i samfunnet. Dette må vi i Norge og andre land lære av.
Et nytt nordisk sikkerhetsrom
Med Sverige og Finland som NATO-medlemmer er Norges nærområde fundamentalt endret. Dette påvirker blant annet arbeid med vertslandsstøtte, og det fører til en større vektlegging av totalforsvaret som en viktig del av den samlede samfunnssikkerheten. Den store øvelsen Cold Response i nord nå i mars brukes nå aktivt for å teste hvordan militære og sivile aktører fungerer sammen i praksis.
Helseberedskap som europeisk samarbeid
Innenfor helseberedskap deltar Norge i et europeisk medisinsk samarbeid, blant annet gjennom evakuering av pasienter fra Gaza og Ukraina, fortalte sjef i Forsvarets sanitet Petter Iversen. Dette helt konkrete samarbeidet trekker helseberedskap tydeligere inn i internasjonale partnerskap, og skal også bidra til å styrke kapasitetene hjemme.
Statssekretær Kristine Kallset i Forsvarsdepartementet understreket blat annet at myndighetene nå arbeider med tydeligere planer for sivil beredskap i hele landet, og Statsforvalteren får en viktigere rolle som regional pådriver både i det inneværende Totalberedskapsåret og i årene som kommer.
NHO: Næringslivet må styrke sin motstandsevne
Administrerende direktør Ole Erik Almlid løftet fram behovet for at flere norske bedrifter blir en aktiv del av beredskapsarbeidet i Norge. Mens over en tredjedel av bedriftene oppgir at de oppfatter at de har en klar beredskapsrolle, ønsker mange flere å bidra, men de er usikre på hvordan det skal skje. Derfor må det utvikles flere og bedre styringssignaler i et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet.
Samarbeid mellom næringsliv, kommuner og stat fremheves som avgjørende for å sikre forsyningslinjer og styrke samfunnets samlede robusthet. Helseindustrien ble trukket frem som et område der Norge burde ha kommet lenger, blant annet når det gjelder vaksineproduksjon og tilgang på kritiske legemidler.
LO: Norsk helseindustri må styrkes kraftig
LO pekte på at sivil beredskap ofte havner i skyggen av forsvarsdebatten på konferansen. Nestleder Henriette Jevnaker i LO sa at legemiddelmangel og sårbare forsyningskjeder allerede er merkbare utfordringer i Norge og flere europeiske land, og at dette må følges opp.
LO mener at norsk helseindustri må regnes med som kritisk infrastruktur, og at offentlige virkemidler må brukes aktivt for å bygge opp en produksjonskapasitet som kan bli en del av den europeiske legemiddelindustrien.
Behovet for tydeligere allianser og handling
I en panelsamtale mellom Forsvarsdepartementet, NHO og LO ble det uttrykt bred enighet om at Norge ikke har kommet langt nok i arbeidet med en fremtidsrettet beredskap som svar på dagens geopolitiske utfordringer og andre hensyn. Det kom også gjentatte oppfordringer om å styrke nordiske og europeiske samarbeidsløsninger.
Manglende markedskapasitet ble trukket fram som en utfordring for helseindustrien, og panelet var samstemt om at et tettere offentlig‑privat samarbeid vil være nødvendig for å sikre at sektoren fungerer i en krisesituasjon. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå med nye råd og planer for sivil beredskap, og dette må alle kommuner følge opp gjennom sine ROS‑analyser og i sitt beredskapsarbeid.
Store nasjonale øvelser som «Norge øver» i sommer og kampanjer som «Egenberedskapsuka» til høsten skal gjøre befolkningen bedre forberedt og mer klar over sitt ansvar i en krisesituasjon. Her venter mye arbeid lokalt, blant annet på kommunale beredskapsrådgivere som i dag ofte sitter på små stillingsbrøker.
Med små ressurser blir det desto mer viktig at gode fagmiljøer kan jobbe sammen, og utvikle løsninger og beredskapskunnskap som kan komme til nytte og bruk i alle landets kommuner og bedrifter.
Helsevesenet må tåle store belastninger
Forsvarets sanitet v/sjef Petter Iversen løftet fram at helseutfordringer er et av de mest grunnleggende elementene i krise og krig. I en væpnet konflikt må en betydelig del av helsevesenet kunne håndtere pasienter som er en del av Forsvaret. Det betyr at mange andre pleietrengende og pasientgrupper må ivaretas gjennom godt planlagte alternative løsninger i en hardt presset helsetjeneste.
Mangel på helsepersonell og mulige masseskader blir blant de største utfordringene, og dette er utfordringer både forsvaret og myndighetene må jobbe mer med løsninger for i tiden fremover.
Økt og bedret sikkerhetsarbeid er nå gjennomgripende i Europa
Forsker ved NUPI og Universitetet i Oslo, Marianne Riddervold, var tydelig på at forskningen nå beskriver en utvikling der stadig flere områder i EU knyttes til sikkerhetspolitikk, og hvor strategisk autonomi blir stadig viktigere. Global ustabilitet og nye risikoer gjør at beredskap ikke lenger kan sees som et isolert politikkområde, men som en del av et bredere europeisk sikkerhetsbilde.
Frivillighetens rolle i kriser
Norsk Folkehjelps generalsekretær Raymond Johansen minnet i sitt innlegg om viktigheten av frivillig mobilisering i beredskapsarbeidet.
Erfaringer fra pandemien viser at frivillige organisasjoner kan gi rask lokal respons før statlige og internasjonale ressurser kobles på. Dette styrker lokalsamfunnenes evne til å reagere når krisen treffer, og vi kan lære mye av de erfaringene organisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp har fra krise- og krigsområder.
Legemiddelindustrien: Norge må henge med i europeisk satsing
Legemiddelindustrien beskrev en raskt endrende virkelighet der beredskap, helseindustri og samfunnssikkerhet i økende grad flyter sammen. Bransjen etterlyser en tydeligere strategi for å sikre produksjon og innsatsfaktorer i Europa. LMI-direktør Leif Rune Skymoen advarer mot at Norge risikerer å bli stående på sidelinjen når EU nå bygger opp en kraftigere industriell satsing – og inviterer samtidig til mer dialog og mer samarbeid mellom industrien og myndighetene for å løse disse utfordringene.
Behovet for større kapasitet og mer handlekraft
Konferansen ble avsluttet med en påminnelse om at global uro, en ny krig i Midt-Østen, høyere råvarepriser og flere samtidige geopolitiske konflikter gjør beredskap viktigere enn på svært lenge. For å håndtere dette, må Norge skalere opp på flere områder.
Norge må ha et større og sterkere forsvar, men landet trenger også en større og mer fleksibel industri som kan omstille og skalere produksjon raskt, i tråd med nye behov i Norge og landene rundt oss.
Avslutningsvis sa Sylvia Brustad fra NOBHI at det ikke er tvil om at det er store utfordringer for mange av oss på beredskaps- og helseindustriområdet. Mye handler om oppdaterte ROS-analyser og planverk, og mye handler om at vi må lære gjennom øvelser. Det er grunnen til at NOBHI tilbyr en bred pakke av kurs og annen støtte til norske kommuner og bedrifter som vil forbedre sitt arbeid og styrke sin rolle som beredskapsaktør.
Årets nasjonale konferanse var den fjerde i rekken, og neste års konferanse er allerede annonsert: den arrangeres 11. februar 2027 i Oslo Kongressenter.
Les mer om konferansen i Østlendingen –>
