Målet med beredskapsdagene i Elverum er å utvikle en enda mer bevisst og robust beredskap, og i år samarbeidet kommunen med Norsk senter for beredskap og helseindustri, NOBHI, om det faglige innholdet.
Lokalt ansvar
De faste beredskapsdagene i Elverum kommune skal holde oppmerksomheten på beredskapsansvaret kommunen har for hele lokalsamfunnet når noe uventet skjer i større eller mindre målestokk.
I tillegg skal beredskapsdagene motivere ledere og medarbeidere til å holde nødvendig kunnskap om lokal beredskapsinnsats vedlike. Det er spesielt viktig i ei tid hvor klimaendringer og økt internasjonal spenning endrer trusselbildet.
I alle kommuner har mange ledere og ansatte roller og ansvar som til enhver tid skal kunne fylles, både i det forebyggende arbeidet og når uventede hendelser og beredskapssituasjoner oppstår.
-Derfor må vi må trene og øve, og holde kompetansen ved like, og oppdatere handlingsplaner og tiltakskort, sa kommunedirektør Kristian Trengereid ved starten av de lokale beredskapsdagene.
Mange deltakere
I underkant av 120 ansatte var involvert i disse fagdagene: kriseledelsen i kommunen, beredskapsrådet, beredskapskoordinator, sektorsjefer og stabssjefer og enhetsledere.
I tilllegg deltok avdelingsledere i sektor for helse, avdeling for mestring og omsorg og andre nøkkelmedarbeidere med ansvar innenfor beredskap.
I tillegg deltok representanter fra blant annet brann og politi.
Betydningen av fagdager
Kommunedirektør Kristian Trengereid understreket at kommunen må være enda mer og bedre forberedt på uforutsette hendelser og kriser i framtida.
Dette er tydeliggjort gjennom regjeringens nye totalberedskapsmelding, som ble lagt fram 10.januar i år. I meldinga kommer det tydelig fram hvor viktig det er med lokal beredskapsevne basert på lokale forhold.
Trengereid understreket også at kommunene skal sørge for trygghet i hele lokalsamfunnet, og på den måten utgjøre en viktig del av grunnberedskapen i landet.
Krise og mulig krig vil kunne utfordre kommunens mulighet til å opprettholde grunnleggende tjenester for befolkningen, og dette må det finnes løsninger på.
Kommunen må derfor systematisk kartlegge risiko og planlegge for større hendelser hvor samfunnet er avhengig av at ressursene finner hverandre.
Dette handler også om at det må arbeides raskt og effektivt på kryss og tvers av sektorer for å bistå befolkningen når grunnleggende infrastruktur og andre tilbud er helt eller delvis slått ut i byer og bygdesamfunn.
Les mer om regjeringens totalberedskapsmelding her.
Forebygging
Kommunene har også et stort ansvar for å forebygge at hendelser skjer, blant annet gjennom kartlegginger av risiko og sårbarhet.
Alle kommuner må stille seg spørsmålet: Hvordan skal vi klare å ivareta kommunenes ordinære driftsoppgaver når ansatte blir satt til andre oppgaver under omfattende kriser og det som kan være krigslignende tilstander?
Kommunedirektøren i Elverum trakk fram et poeng fra Kong Haralds nyttårstale:
- Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler, både indre og ytre. Norges beredskap er, når det kommer til stykket, er summen av den enkeltes motstandskraft.
Statsforvalters budskap
Statsforvalter Knut Storberget i Innlandet var også med på innledningen av beredskapsdagene i Elverum.
Han snakket om at vi nå lever i en tid med sammensatte og hybride trusler som angår oss alle.
Dette er hendelser og trusler vi stadig hører om i nyhetene, enten det handler om sjøkabler i havet eller datasammenbrudd på vestsida av Mjøsa.
Storberget ledet regjeringens Forsvarskommisjon, og han følger spent med på hvordan Totalberedskapsmeldinga nå skal følges opp.
Storberget mener kommisjonene som har arbeidet med forsvar og beredskap viser at det ofte er sammenfallende utfordringer lokalt, regionalt og nasjonalt.
Samtidig må det også tilrettelegges for lokale variasjoner.
-Rapportene og nå stortingsmeldinga om totalberedskapen er viktige dokumenter som gir retning for et svært viktig beredskapsarbeid framover, understreket Storberget.
En ny hverdag
I NATO-sammenheng er Norge blitt ett transittland med Sverige og Finland som nye medlemmer.
-Vi er ikke bare et mottakerland av allierte, slik vi har tenkt før. De nye NATO-medlemsskapene endrer vårt sikkerhets- og beredskapsarbeid betydelig, framholdt Storberget. Det er viktig for et fylke med lang grense mot Sverige.
I vår region kan dette for eksempel handle om sikkerheten rundt Terningmoen og Rena Leir, og nettopp om infrastrukturen østover.
Mange utfordringer
Beredskap handler om å planlegge for det uforutsette. Da må det gjøres best mulige vurderinger av hva som kan skje i lokalsamfunnet, slik at dette kan møtes med både faglig innsats og utholdenhet.
Under beredskapsdagene i Elverum ble det trukket fram flere temaer og poenger som illustrerer behovet for bredde i tankegangen rundt hva lokal beredskapsplanlegging er eller kan være over hele landet:
- Verden er mer ustabil enn før, hva fører det til hos oss? Skaper det flyktningstrømmer? Har vi noe som blir kritisk viktig for andre i en krise?
- Klimaendringer forsterker skogbranner, flommer og ras med følgehendelser. Hvordan skal vi ruste oss i møtet med dette?
- Terror har truffet oss før. Hva kan vi anta er mulige framtidige trusler?
- Pandemien var global og lokal på en gang. Hvordan skal våre lokale helsetilbud møte neste pandemi?
- Forurensning kan skape akutte hendelser. Har vi verktøy for rask respons på dette?
- Vei og bane blir stadig rammet av ras og andre hendelser. Er vi godt nok sikret mot at det kan bli mer av dette?
- Matsikkerhet, vann og mer sjølberging er viktig. Hvordan kan vi sikre matleveranser, vannleveranser og annen produksjon?
Det finnes flere akutte hendelser vi kan bli berørt av lokalt: En atomulykke med radioaktivt utslipp slik vi så etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Kjemikalier på avveie. Langvarige strømbrudd. Digitale tjenester som faller helt eller delvis ut, og som rammer offentlig tjenestetilbud, betalingsløsninger og annen kommunikasjon.
Et episenter
Åmot og Elverum kommuner er et «episenter for en beredskapssatsing», sa statsforvalter Knut Storberget til de som var med på beredskapsdagene i Elverum i januar 2025.
-Med ulike fagmiljøer, Forsvarets tilstedeværelse og etableringen av Norsk senter for beredskap og helseindustri, NOBHI, er Åmot og Elverum et naturlig beredskapssenter for Norge, sa han videre.
-Vi kan være stolte av den nasjonale posisjonen vi har tatt, sa statsforvalteren og elverumsingen til en lydhør forsamling.
Kommunalt planverk
Assisterende kommunedirektør Lena Haugseth i Elverum orienterte om Elverum kommune sitt beredskapsplanarbeid, ROS, handlingsplaner og tiltakskort.
Videre snakket hun om det til enhver tid forebyggende beredskapsarbeidet, og hva som utløser behov for å gå fra driftsfase til krisestab og kriseledelse.
Elverum kommune definert 12 forskjellige uønskede hendelser som det arbeides målrettet med i forhold til å utvikle en best mulig lokal respons på, gjennom beredskapsplanene.
Etter mye teori på beredskapsdagene, ble det også satt av tid til øvelser der alle deltakere ble involvert. Dette var øvelser rundt temaer som bortfall av strøm og datalinjer, pågående livstruende vold og skogbrann.
NOBHI har verktøyet
Etter to intense øvelsesdager i Elverum rådhus i januar, er det mange erfaringer som skal trekkes med videre i det lokale utviklingsarbeidet av beredskapen.
Norsk senter for beredskap og helseindustri, NOBHI, har kursopplegg og kursholdere som kjenner lokale og regionale forhold i Innlandet.
Dette er betydelige ressurser som alle kommuner og bedrifter nå kan bestille og bruke som et tillegg til det som allerede finnes av lokalt beredskapsarbeid.
Bedrifter og kommuner kan øve slik Elverum gjør, eller gå sammen om felles øvelser på en annen og lokalt tilpasset måte.
Ta kontakt med NOBHI for mer informasjon, og tilrettelegging for viktige øvelser i 2025 og framover.
Les om samarbeidet mellom NOBHI og Universitetet i Innlandet her.
