I høst får vi alle en påminnelse om betydningen av en forsterket beredskap gjennom en ny husstandsbrosjyre. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vil at vi alle skal bruke litt mer tid og innsats på beredskap i eget hus. Tida er også inne for et taktskifte i beredskapen i kommunene og bedriftene.
På bildet holder debattforfatteren innlegg på LOs regionkonferanse i Innlandet tidligere i oktober.
Bedre rustet
I Koronakommisjonens rapport heter det at myndighetene ikke var godt nok forberedt da pandemien rammet, og at dette ble synliggjort på flere måter. Kommisjonen påpeker utilstrekkelige beredskapsplaner, mangel på pandemiøvelser og mangel på tilstrekkelig beredskapslagring av smittevernutstyr og legemidler. Med nedstengninger og inngripende tiltak for oss alle kom vi oss likevel igjennom krisen med en viktig erfaring om at landet må være bedre rustet til neste krise som vi vet kommer. Vi vet bare ikke når og hvor den treffer.
Verdien av forberedelse
Da Åmot og Elverum kommuner tok initiativet til et Norsk senter for beredskap og helseindustri, var ideen at bred erfaring innen helse, forsvar og høgskole kunne brukes enda bedre enn før. I dialog med Statsforvalteren og DSB skal vi skape merverdier som gjør flere ansatte i kommuner og bedrifter bedre forberedt på krisehåndtering. Med en bred samling av kompetansemiljøer og fagfolk skal vi bidra til at beredskapen handler om dagens og morgendagens risikobilde, ikke om gårsdagens. Flere av oss må kunne være handlekraftige når behovet for krisehjelp inntreffer.
Hva kan vi vente?
Da pandemien rammet, sto ringpermen om «pandemisk influensa» urørt mange steder. Informasjonen og tiltakene rundt smitte og smittevern må oppdateres med erfaringer fra nyere tid. Villere vær skaper mer uforutsigbarhet i mange lokalsamfunn. Nye kriger og konflikter har skapt en fornyet våkenhet hos mange. Høsten 2023 skrev NRK om at en rekke forsvarskommuner var utsatt for dataangrep, uten at disse hadde tilstrekkelig kontroll og beskyttelse mot slike angrep.
Klar melding venter
Både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har levert tydelige meldinger til regjeringen. Forsvaret ruster kraftig opp. Skal Norge ha tilstrekkelig beredskap, må det jobbes systematisk med samfunnssikkerhet, beredskap og totalforsvar, slik at ressursene utnyttes best mulig. Nå venter vi på regjeringens egen Totalforsvarsmelding. Der må vi forvente klar tale om hvordan sivilsamfunnet nå skal rustes bedre etter at store forsvarsinvesteringer allerede er i gang.
Hva kan vi gjøre?
Prosjektet Norsk senter for beredskap og helseindustri er i gang med et kurstilbud til norske kommuner og bedrifter. Målet er at flere skal lære mer om beredskap, og på den måten gjøre virksomheten med robust og utholdende når lite går som normalt. Veier skal holdes åpne. Produksjon skal holdes i gang og varer skal nå fram. Sjukehjemmet skal fungere, samtidig som akutte helsetilbud og andre tjenester skal leveres uavhengig av om datasystemer og strømanlegg virker.
Med en gruppe av erfarne og trente kursholdere i Innlandet skal vi, sammen med Universitetet i Innlandet, levere det mange nå etterspør: en enda bedre beredskap, i samarbeid med aktørene som allerede arbeider med dette. Et samarbeid med partene i arbeidslivet blir også viktig i beredskapsarbeidet framover.
I 2025 planlegger vi også en mentorordning for beredskapsrådgivere i kommunene og bedriftene, slik at flere ansatte får mer nettverk og mer erfaringsdeling i sitt daglige arbeid. Vi vet at de både trenger og ønsker seg dette.
Legemiddelindustrien
Skal vi lykkes bedre med legemiddelsikkerhet, må blant annet norsk helseindustri bygges ut som en del av den nordiske og europeiske industrien. Den daglige produksjonen må øke i normale tider, og denne industrien har minst et like stort potensial som batteriproduksjon i Norge. Det er med satsinger i Norge og nærområdet at vi kan forkorte leveringstider og skape tryggere leveransekjeder i vår del av verden.
I februar 2025 inviterer Norsk senter for beredskap og helseindustri til vår tredje nasjonale konferanse om beredskap og helseindustri.
Der samles lokale og nasjonale beredskapsaktører for det vi alle nå trenger; et nødvendig taktskifte i beredskapen.