Beredskaps- og helseindustrikonferansen i NHO-huset i Oslo, 6.februar 2024:
Over 120 personer var 6.februar 2024 samlet til en beredskaps- og helseindustrikonferansen i Oslo, i regi av prosjektet som arbeider for opprettelsen av et Norsk senter for beredskap og helseindustri. Konferansen presenterte nye trusselbilder, informasjon om økt legemiddelmangel og forventinger til at beredskapen i Norge må bli mer oppdatert.
Det er Elverum og Åmot kommuner som står bak initiativet til senteret. I prosjektet samarbeides det blant annet med gode aktører som LO, NHO, Industri Energi, Legemiddelindustrien, Innlandet Fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet, Høgskolen i Innlandet og flere.
Konferansen arrangeres sammen med LO, Norsk Industri, Industri Energi og SIVA. Målet er å samle krefter for enda beredskap i kommuner og bedrifter, slik regjeringen og Direktoratet for sivilt beredskap tar til orde for.
Urolige tider
Prosjektleder Sylvia Brustad ønsket deltakere fra regjeringen, stortinget, departementene, flere beredskapsaktører, legemiddelindustrien, næringslivet og ulike helseklynger velkommen med en understreking av alvoret. -Vi lever i urolige tider, og fra flere hold kommer tydelige meldinger om at vi må forsterke og forbedre vår beredskap og beredskapsevne, sa Brustad. -Det må øves mer i mange kommuner, bedrifter og organisasjoner, som en følge av ambisjonene for bedre beredskap i Norge.
Gårsdagens beredskap holder ikke
En rekke innledere snakket om nye trusselbilder, økende kriminalitet og en legemiddelmangel som gjør at gårsdagens beredskap og øvelser ikke lenger holder. De fleste er kjent med felles brannøvelser og noen minutters ufrivillig ventetid utenfor arbeidsplassen, men dette og lignende øvelser svarer ikke på nye beredskapsbehov. Det holder ikke med en gammeldags brannøvelse og sjekking av pulverapparater når truslene handler om store digitale angrep som kan føre til at datasystemer, strøm og vann forsvinner. Dagens og framtidas beredskapsbehov er noe helt annet enn for får år siden, og det handler om at ny beredskapskunnskap må brukes i øvelser, og bli til en mer robust beredskapsevne over hele landet.
Geopolitikk og helse
Statssekretær Anne Marit Bjørnflaten fra Nærings- og fiskeridepartementet slo i sin innledning fast at mye av geopolitikken i dag handler om beredskap, og da må næringslivet også spørre seg selv og andre om hva det betyr. Når så mye oppmerksomheten rettes mot beredskap, må vi også snakke om at utvikling og produksjon knyttet til dette blir gjort der det er mest lønnsomt.
Regjeringen har allerede tatt viktige grep gjennom helseberedskapsmeldingen som ble lagt fram før jul, og flere signaler kommer i den nye strategien rundt eksportsatsing framover. -Nå må innovasjonskraften i norsk næringsliv brukes, fordi beredskap og helsenæring kan skape mange nye arbeidsplasser og nye eksportinntekter i framtida, sa Bjørnflaten. Hun kunne også fortelle at det arbeides med en rapport om senter og katapulter for helseindustrien, og denne rapporten kommer i etter sommerferien.
Medisinmangelen øker
Under pandemien ble vi for alvor kjent med legemiddelmangelen. Denne mangelen har økt ytterligere etter pandemien. Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen sier vi står overfor et alvorlige samfunnsproblem.
-Det å ikke få tilgang på livsviktige medisiner er svært alvorlig, og helsepersonell må ta svært vanskelige prioriteringsvalg. Stenstadvold Ross sa videre at det er mangelsituasjoner for flere kreftmedisiner, og at vi ser det samme i Europa. Da er det viktig at vi ser nasjonale og europeiske utfordringer i sammenheng.
-Jeg gleder meg stort til nyheter om norsk eksportsatsingen innen helseindustri som legges fram nå, slik at vi kan arbeide bedre for at riktige medisiner til riktig tid kommer fram. Det er bokstavelig talt dødsviktig, avsluttet generalsekretæren i Kreftforeningen.
Politisk debatt
I konferansens politiske debatt sa Anniken Huitfeldt fra Arbeiderpartiet at Norge er store på helseindustri, men at det også er et stort potensial for vekst i slik produksjon og eksport. Hun sa også at myndighetene ser på formueskatten når det gjelder oppstartsbedrifter.
Fremskrittspartiets Bård Hoksrud var tydelig på at dagens skatteregime er et alvorlig hinder for næringslivets evne til nye satsinger, og ba om handling fra andre partier for at beskatningen av næringslivet blir endret på en måte som sikrer nok kapital til innovasjon og utvikling.
Stortingsrepresentant Marian Hussein fra Sosialistisk Venstreparti la skattespørsmålet til side, og understreket at Norge uansett må satse mer på beredskap og helseindustri. -Vi må selvsagt ha et internasjonalt samarbeid om dette, men det må ikke bli en sovepute for norske satsinger, sa Hussein.
Deretter fulgte et kort ordskifte om skattepolitikk, før Huitfeldt avrundet med å skape latter i salen: -Politikere og politisk debatt er det motsatte av et ekteskap, vi krangler bare når vi har publikum!
Offentlig-privat samarbeid
Styreleder Per Thoresen hos den norske legemiddelprodusenten CURIDA var litt oppgitt og utålmodig da han entret scenen. Han understreket at vi ikke kan leve av beredskap i Norge. -Vi må ha et offentlig-privat samarbeid om et bredere grunnlag for produksjon. Vi i CURIDA kan produsere vaksine i Norge, men vi må få en bestilling. -Vi kan ikke lenger bare snakke om dette, nå må vi gjøre noe, slo han fast.
LO-sekretær Are Tomasgard mener noen og enhver kan trenge en vaksine mot korttidshukommelse. Han minner forsamlingen om at det tross alt er kort tid siden pandemien, og den gang hadde ikke Norge fått vaksiner samtidig med EU hvis det ikke hadde vært for en svenske som kom på banen med kritisk viktige løsninger for Norge. -Vi produserer fiskevaksine i Norge, så hvorfor kan vi ikke produsere det sammen for mennesker, undret Tomasgard. Han var også utålmodig på signaler og virkemidler som kan sette i gang prosesser for ny helseindustri i Norge.
Samarbeid
Daglig leder Ole Jesper Dahlberg i CURIDA delte utålmodigheten til sin styreleder på konferansen, og etterlyste mer handling bak alle gode anbefalinger om bedre beredskap og leveringssikkerhet i framtida. -Vi trenger mer regulatorisk kompetanse, og det tar lang tid å bygge opp. Men vi må gjøre mer på dette området nå, fordi kunnskap, tillit og tilrettelegging er en forutsetning for mer legemiddelproduksjon i Norge. -Så registrer jeg også at Helse og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet nå har et godt samarbeid, som jeg oppfatter som mye bedre enn før. Det er viktig for oss, fordi vi trenger at regjeringen og departementene nå legger til rette med løsninger og bestillinger som kan utløse en videre utbygging og satsing på legemiddelindustri i Norge, avsluttet Dahlberg.
Veier videre
Prosjektleder Sylvia Brustad i Norsk senter for beredskap og helseindustri oppsummerte konferansen med en takk for frammøtet og full konferansesal, som igjen illustrerer betydningen av en satsing på beredskap og helseindustri i Norge.
-Denne konferansen har vist oss at politikerne, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden er enig om veldig mye, blant annet at vi har et stort potensial når det gjelder helseindustri. Slik jeg forstår dette, er det bred enighet om at beredskap og helseindustri henger nært sammen, sa Brustad.
-Vi er også enige om at det er viktig med et europeisk samarbeid, men som flere har sagt; det må ikke bli en sovepute når det gjelder å styrke beredskapen i Norge gjennom å bygge mer helseindustri nasjonalt. Det viktig med europeisk samarbeid, men vi må også ha egen beredskap. Her har vi alle et ansvar.
Sylvia Brustad avsluttet med å varsle en ny konferanse neste år, der alle parter kan samles på nytt rundt den storsatsingen flere nå mener må komme på plass innenfor beredskapsarbeid og helseindustri i Norge.