Norge står overfor en krevende sikkerhetspolitisk utfordring i tida framover. Forventningene til norske kommuner sin rolle i beredskapsarbeidet øker, blant annet gjennom NATOs krav til vertslandsstøtte ved store øvelser eller operasjoner. Norsk senter for beredskap og helseindustri, NOBHI, mener behovet for trening, samarbeid og kunnskapsdeling aldri har vært større i kommunene.
Vi snakket med Christian Kvamme om disse utfordringene i NOBHI sin podcast:
«Beredskapspodden – om lokal beredskapsutvikling»
Hva er vertslandsstøtte?
Vertslandsstøtte er et sentralt begrep i NATO-samarbeidet. Det handler om hvordan medlemslandene skal kunne ta imot, støtte og legge til rette for allierte styrker ved større militære operasjoner. Dette stiller omfattende krav til kommunene, fordi det er der alt skjer.
Norske kommuner må blant annet ha planer for mottak av personell og materiell, arealer og bygninger, ekstra forsyning av vann og strøm, transportløsninger og koordinering av sikkerhetstiltak over tid for mottak av allierte styrker.
NATOs grunnleggende forventninger til motstandsdyktighet gjennom en tydelig vertslandsstøtte omfatter flere hovedområder:
- Kontinuitet i myndighetsutøvelse og styring.
- Opprettholdelse av viktige tjenester til befolkningen.
- Sivil støtte til militære operasjoner.
– Dette er til sammen et omfattende felt som vil kunne berøre alle kommuner i ulik grad, sier Christian Kvamme.
Et nytt alvor preger beredskapsarbeidet
Christian Kvamme gikk av med pensjon fra Forsvaret i 2025, etter 38 års tjeneste som infanterist. Det siste året arbeidet han i Heimevernet med planlegging, sivil-militært samarbeid og vertslandsstøtte – et tema som nå får stadig større oppmerksomhet over hele landet.
Ifølge Kvamme har beredskapsbehovet endret seg betydelig de siste årene. Erfaringene etter terrorangrepet 22. juli 2011, kombinert med økende internasjonal uro og et mer sammensatt trusselbilde, har gjort at både sentrale myndigheter og kommunene må tenke annerledes enn før rundt beredskap og sikkerhet.
– Vi må følge myndighetenes råd om ikke å være redde, men realistiske, understreker han.
NOBHI samler fagmiljøene
NOBHIs pool av rådgivere og kursholdere består av rundt tjue fagpersoner med bakgrunn fra blant annet Forsvaret, Sivilforsvaret, nødetatene og kommunal sektor, og Christian Kvamme er en av dem.
NOBHI sin målsetting med denne poolen, er å bidra til å styrke både samfunnssikkerheten og helseberedskapen gjennom samarbeid mellom offentlige aktører, arbeidslivet og frivilligheten. Arbeidet handler både om å dele kunnskap, skape møteplasser og tilby trening og øvelser.
Kvamme ser et tydelig behov for mer øving – både innenfor den enkelte sektor og enkelte kommuner, men også på tvers av sektorer og kommuner.
– NOBHI deler informasjon, skaper arenaer for erfaringsutveksling og bidrar til økt forståelse for hvordan ulike aktører kan samarbeide når alvorlige hendelser oppstår, sier han.
Kommunene må planlegge for flere kriser samtidig
En av utfordringene Christian Kvamme peker på, er at kommunene ikke bare må være forberedt på tradisjonelle militære kriser. De må også kunne håndtere andre alvorlige hendelser samtidig.
Det kan dreie seg om flom og skogbrann, men også om cyberangrep, sabotasje eller masseskadesituasjoner. I tillegg må kommunene kunne håndtere store befolkningsbevegelser dersom mennesker må evakueres eller flykter fra konfliktområder.
– Mange kommuner har gode planer, men ofte er ikke de doble belastningene godt nok vurdert, mener Kvamme. Han mener også at kommuner må spørre seg om hvordan flere og samtidige kriser skal håndteres over tid.
Utvidelsen av NATO gir Norge en ny rolle
Norsk beredskapsarbeid er også påvirket av at Sverige og Finland har blitt medlemmer av NATO. Denne utvidelsen gjør Norge til et enda viktigere mottaks-, logistikk- og transittområde for allierte operasjoner i nordområdene. Dermed øker også behovet for lokal og regional forberedelse.
Arbeidet med vertslandsstøtte fikk for alvor fart etter NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018, der Forsvarets behov for sivil støtte ble testet i stor skala. Erfaringene fra øvelsen har siden blitt videreutviklet gjennom nye øvelser og evalueringer.
Små beredskapsmiljøer møter store krav
Sylvia Brustad er prosjektleder i NOBHI og tidligere statsråd og fylkesmann, og hun peker på at mange kommuner har begrensede ressurser til beredskapsarbeid.
– Vi vet at rundt 75 prosent av dem som arbeider med beredskap i kommunene har stillinger på 30 prosent eller mindre. Det gjør systemet sårbart, sier hun.
Brustad mener kommunene nå møter utfordringer som går langt utover de tradisjonelle beredskapstemaene vi har vært vant med inntil nylig.
– Dette handler ikke lenger bare om flom og skogbrann, for å si det litt enkelt. Det handler om nye og mer komplekse trusler mot samfunnet som krever ny kunnskap og nye ferdigheter over hele landet.
Infrastruktur og forsyningssikkerhet er avgjørende
Både Brustad og Kvamme er særlig opptatt av sårbarheten i kritisk infrastruktur i Innlandet og resten av landet.
Erfaringene fra ekstremværet «Hans» i august 2023 viste hvor raskt viktige transportårer kan bli satt ut av spill. Når veier, bruer eller jernbaneforbindelser brytes, kan det få store konsekvenser for distribusjon av mat, medisiner og andre nødvendige varer.
De to mener erfaringer fra nyere tid må føre til at det etableres bedre kartlegginger, avtaler og samarbeidsløsninger med entreprenører og private aktører som kan bidra raskt dersom kritisk infrastruktur svikter.
– Ingen kommune kan håndtere slike utfordringer alene. Dette krever samarbeid på tvers av kommunegrenser og sektorer, understreker Sylvia Brustad og Christian Kvamme.
Mer trening og øving er nøkkelen
De to understreker at kommunene allerede gjør mye godt beredskapsarbeid, og at de får viktig støtte fra DSB og statsforvalterne. Likevel mener de at behovet for praktisk trening og realistiske øvelser er større enn noen gang.
NOBHI ønsker å være et ressurssenter som kan bistå kommuner og virksomheter med lokale risikovurderinger, kompetanseheving, kurs og øvelser.
– Summen av dette vil styrke den sivile beredskapen i Norge, og det er vi helt avhengige av i tiden framover, sier Sylvia Brustad.
Et konkret råd til kommunene
Christian Kvamme har også et tydelig råd til kommunene. – Sørg for at Heimevernet er representert i det lokale beredskapsrådet. Han peker på at Heimevernet har et særlig ansvar for sivil-militært samarbeid i Norge, og derfor bør være en naturlig deltaker i kommunenes beredskapsarbeid.
Samtidig oppfordrer han kommunene til å gjennomføre flere øvelser og ta i bruk realistiske og urovekkende scenarioer som utfordrer både organisasjonene og samarbeidet mellom ulike aktører.
Midt oppe i dette krevende arbeidet er det også viktig å si at vi fortsatt skal leve i fred og ro. -Nettopp derfor må vi bruke tiden til å styrke beredskapen mens vi har mulighet til det, avslutter Kvamme og Brustad.
- Trenger du en vurdering av dette temaet, og hvordan det treffer din kommune?
Ta kontakt med NOBHI for en dialog om lokal beredskapsutvikling, kurs og øvelser.
Hør samtalen i NOBHI sin podcast: