Skadeflom, klimatrusler, dataangrep, pandemi og krig. Vi har lært mye om nye kriser de senere årene.
Kronikk av prosjektleder Sylvia Brustad og frilanser Ingvar Midthun i Norsk senter for beredskap og helseindustri, NOBHI
Vi har også store statlige utredninger med klare anbefalinger om en langt sterkere satsing på forsvar og totalberedskap. Norge bruker allerede flere milliarder kroner på Forsvarets opprustning. Nå trenger vi en milliardsatsing på den sivile beredskapen.
Mer av alt
Mer komplekse og hyppigere kriser stiller sterkere krav til den lokale beredskapen. Kommuner og bedrifter må i langt større grad enn tidligere oppdatere sine risiko- og sårbarhetsanalyser, slik at de svarer på de faktiske krisene som oppstår og kan oppstå.
Planverket må handle om naturskapte og menneskeskapte kriser, og det må øves og trenes på hvordan disse krisene skal møtes.
Det er få uker siden store medieoppslag om et dataangrep som slo ut viktige systemer i flere bedrifter og kommuner.
I Kristiansand kommune ble det stjålet lagret informasjon, og det kan blant annet dreie seg om beredskapsplaner og sårbarhetsanalyser.
Tida da beredskapen var henvist til et par ringpermer og en liten deltidsstilling er over. Nå er det tid for mer bredde og større ressurser inn i det lokale og regionale beredskapsarbeidet.
Det kan skje på flere måter, blant annet med øremerkede statlige bevilgninger til lokal og regional innsats utover det som allerede finnes.
Når noe uventet og kritisk skjer, er det ofte kommunene som er førstelinja i responsen. Da må denne førstelinja også satses på.
Alt som må virke
I januar 2021 ble Østre Toten kommune hacket, og 1.300 ansatte mistet sine datasystemer. De første dagene etter angrepet handlet det om å sikre liv og helse.
Det ble noen ekstreme uker og måneder, og angrepet har kostet kommunen i Innlandet noen titalls millioner kroner.
Når vi er så avhengige av IKT-systemer, strøm og løpende kommunikasjon som i dag, må alle våre 356 kommuner og flere enn 200.000 bedrifter være bedre sikret med solide backup-systemer.
Det betyr at flere hundre tusen mennesker må ha mer kunnskap og øvelseserfaring i beredskapsarbeid, slik at de effektivt kan reagere på kriser som truer liv kritisk produksjon, liv og helse.
Vi kan bokstavelig talt ikke leve i et samfunn der strømmen, forsyningssikkerheten, kommunale helsetilbud og annen produksjon er slått ut.
Vi er kritisk avhengige av at et enormt samfunnsmaskineri virker hver dag. Når alt dette nå må sikres og beskyttes bedre, vil det koste milliarder av kroner.
Hva er robust?
Mange snakker om behovet for et mer robust samfunn. I praksis betyr det kommuner og bedrifter må lagre mer av mat, drivstoff, vann og medisiner. Det betyr også at ansatte skal tilføres mer kompetanse og økt evne til innsats når datasystemer, vareleveranser og andre støttefunksjoner faller ut i noen timer eller mange dager.
I mange tilfeller vil det også bety færre ansatte til rådighet, fordi kolleger sendes til annen innsats i blant annet Sivilforsvaret og Forsvaret.
Robust må bety at mange viser handlekraft i dag, med nye innkjøp, flere kurs og øvelser.
Robust må bety en krise- og virkelighetsforståelse som fører til at større ressurser og mer penger blir lagt på bordet til denne samfunnsutviklingen de kommende årene.
Helseindustrien
Beredskap handler også om en styrking av helse- og legemiddelindustrien. Vi er selvfølgelig helt avhengig av internasjonale avtaler, som Regjeringen jobber med hele tiden.
I tillegg er det avgjørende at det gis støtte til etableringer og oppskaleringer av produksjon i Norge.
Stabile og sikre leveranser av medisinsk utstyr og legemidler er også avgjørende for at Forsvaret skal kunne opprettholde operasjonell kapasitet under kriser og konflikt.
I dag er norsk beredskap på dette området i stor grad basert på innkjøp fra utlandet.
Dagens beredskapslagre gir norske myndigheter noe tid i en krise, krig eller konflikt, men bør etter vår mening styrkes ytterligere for å sikre tilgang til kritiske legemidler over en lengre periode.
Staten og det offentlige må bruke sin rolle som innkjøper til å stimulere helseindustrien i «fredstid», fordi ingen industri kan leve av «krisetid» alene.
Skal det bli bedre beredskap over hele landet, må staten også bidra i rammeavtaler, råvarelagring, forhåndsbestillinger og desentraliserte legemiddellagre, og se dette som en viktig del av satsingen over hele Europa.
Tilslutt: deg og meg
Vi må heller ikke glemme vårt personlige ansvar. Det handler om at vi som privatpersoner må klare oss lengre uten hjelp fra andre.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at vi er forberedt på å klare oss selv i en uke, slik at kommuner og nødetater kan prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp i en krise.
En slik egenberedskap bør være noe av det enkleste vi kan få til i et spleiselag av årvåkne innbyggere. Da kan myndighetene styre den store innsatsen og de store pengene til kommunene og bedriftene som må løftes til et nytt beredskapsnivå i åra framover.