-Vi er dessverre inne i ei tid der vi ser at behovet for satsingen på beredskap både i Innlandet og andre steder øker, sa Lund i møtet. Han leder beredskapsarbeidet i regi av Statsforvalteren i Innlandet, og har blant annet regelmessige møter og øvelser med kommunene. Målelet er å utvikle en mest mulig effektiv beredskap i hele distriktet, med tanke på håndteringer av ulike hendelser og krisescenarier.
Forsidefoto: Prosjektleder Sylvia Brustad (til venstre) møtte beredskapssjef Asbjørn Lund sist uke. Prosjektmedarbeider Mette Løhren (til høyre) arbeider for tida med utviklingen av kurstilbud for kommuner, bedrifter og frivilligheten i Innlandet. (foto: Norsk senter for beredskap og helseindustri)
Fra prosjektet Norsk senter for beredskap og helseindustri understreket prosjektleder Sylvia Brustad og prosjektmedarbeider Mette Løhren betydningen av nye grep for at flere mennesker i Innlandet får kunnskap og erfaring i arbeidet med et oppdatert beredskapsarbeid. -Vi lever i ei tid med store klimahendelser, økt internasjonal spenning, smittespredning og mangel på legemidler, understreket Brustad.
Målet er enda bedre beredskap
-Med en slik utvikling er det helt grunnleggende at kommuner, bedrifter og frivilligheten blir enda bedre på beredskapsarbeid, slik at vi blir mer rustet for hendelser som oppstår. Da må også flere ansatte enn bare beredskapsrådgiverne og kriseledelsen kjenne til lokalt beredskapsarbeid, understreket Brustad.
Prosjektet Norsk senter for beredskap og helseindustri er startet av Åmot og Elverum kommuner, og kan nå tilby regionalt tilrettelagte kurs for både offentlige og private virksomheter. Kursene bygger videre på det arbeidet som allerede skjer i regi av Statsforvalter og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB.
På den måten kan flere ansatte få mer beredskapskunnskap, og bidra til økt lokal beredskapsevne. I tillegg håper senteret å kunne starte opp et tilbud med mer nettverksbygging og mentorering for beredskapsrådgivere over hele Innlandet, gjennom en søknad om støtte fra Statsforvalteren i Innlandet neste år. Mye av arbeidet er også tenkt utviklet i et samarbeid med Høgskolen i Innlandet.
Samarbeid for beredskapsutvikling
I møtet understreket beredskapssjef Asbjørn Lund også betydningen av samordning og koordinering på beredskapsfeltet, slik at arbeidet med beredskap blir så effektivt som mulig i Innlandet. -Dere har gode planer for virksomheten i senteret, så dette ser bra ut.
Han ønsket lykke til med utviklingen av kurstilbud, og ser fram til videre kontakt og dialogmøter. -Vi har mange slike kontaktpunkter om beredskap med ulike aktører, og det blir dessverre stadig viktigere, sa Lund.
FAKTABOKS, NORSK SENTER FOR BEREDSKAP OG HELSEINDUSTRI:
Det er for lav kompetanse og kapasitet rundt en aktuell og framtidsrettet beredskap i mange kommuner og bedrifter. Det er avgjørende at den lokale beredskapskunnskapen og beredskapsevnen styrkes, inkludert sivilbefolkningens egenberedskap.
Et senter for beredskap og helseindustri vil bidra til å redusere sårbarheten, styrke beredskapen og utvikle norsk helseindustri. De siste årene har krig, pandemi og klimahendelser vist at det er nødvendig å styrke beredskapen. Vi må oppdatere planverk, kartlegge bedre og øve mer.
For å sikre nok legemidler og medisinsk utstyr er det viktig å beholde og utvikle kompetansen norske bedrifter har innen legemiddelproduksjon og annen helseindustri. Det er store muligheter for å bygge mer helseindustri i Norge, slik regjeringen legger opp til i sitt Veikart for helsenæringen.
Det må bli bedre samhandling og støtte mellom beredskapsaktører i mange lokalsamfunn. På den måten kan ressurser utnyttes enda bedre og mer samordnet, til beste for beredskapsevnen i regioner og over hele landet. Dette handler om å skape merverdi og videreutvikling på beredskapsområdet.