Hvordan bygger vi det beste totalforsvaret for framtida? Det var et grunnleggende spørsmål da representanter fra en rekke beredskapsaktører møttes til konferanse i Terningen Arena i Elverum.
Det er Universitetet Innlandet og Forsvarsforum Innlandet som arrangerer konferansen. Forumet består av alle de store forsvarskommunene i Innlandet.
Felles for alle er ønsket om å sette utviklingen av både Forsvaret og det øvrige beredskapsarbeidet på dagsorden for både beredskapsaktører, politiske ledere og administrasjoner i både kommunene og fylkeskommunen.
På bildet ser vi tre sentrale deltakere på dagens konferanse, fra venstre: prosjektleder Sylvia Brustad i Norsk senter for beredskap og helseindustri/NOBHI, rektor Peer Jacob Svenkerud i Universitetet Innlandet og fylkesordfører Thomas Breen.
En aktuell dagsorden
-Det er ikke tvil om at alle beredskapsaktører i både Innlandet og Norge må satse mer og bedre på felles innsats i framtida, sier Sylvia Brustad etter konferansen. Hun understreker at den geopolitiske situasjonen med både klimahendelser, pandemierfaringer og økt konfliktnivå viser hvor viktig dette arbeidet blir i åra framover.
-Vi må rett og slett få en mer effektiv og mer samordnet kunnskap og operativ evne i all beredskapen, og da må flere på kurs og høste erfaringer gjennom øvelser og god erfaringsdeling, sier Brustad. Sammen med mange andre beredskapsaktører venter hun nå spent på regjeringens Totalforsvarmelding, som er ventet i løpet av vinteren.
-Den meldinga vil være med å sette en meget aktuell dagsorden for oss alle, understreker Brustad. -Tida er virkelig inne for en kraftsamling rundt alle former for beredskap i samfunnet, ikke minst knyttet til hva kommuner og bedrifter kan bidra med i fortsettelsen.
Ledelsen i krise
I dagens konferanse delte vertskommunene for Forsvaret erfaringer, og blant andre fylkesberedskapssjef Asbjørn Lund snakket om aktuelle utfordringer for beredskapen framover.
Lund mener flere forhold peker på et økende behov for mer innsats rundt beredskap, også på hvordan hver enkelt av oss må ta ansvar dersom en krise oppstår.
Det er ikke tvil om at lokale, regionale og nasjonale myndigheter har et stort lederansvar når kriser oppstår, men samtidig må egenberedskapen hos oss alle bli bedre.
Alle må tenke mer igjennom egen evne til å ivareta egne behov over flere dager, dersom strøm eller andre forsyninger til lokalsamfunnet stanser opp eller blir sterkt begrenset i en periode.
Grensesamarbeid
I framtidige konflikter og kriser har også grensesamarbeidet blitt viktigere enn før, etter at både Finland og Sverige har blitt med i NATO. Derfor ble det grense-overskridende samarbeidet også tatt opp i konferansen i Elverum.
Det skjedde med innlegg av førsteamanuensis Bjørn T. Bakken ved Universitetet Innlandet og docent Peter Bellstrøm ved Karlstads Universitet.
Dette grensesamarbeidet vil i tillegg til det militære samarbeidet også handle om jernbanens rolle i regionen, og om hvordan gode kommunikasjoner mellom landene kan legge til rette for effektive transporttjenester for gods, varer og mennesker i både fredstid og tider med mulig økt spenning.
Mer helseindustri
Prosjektleder Sylvia Brustad i NOBHI var godt fornøyd etter konferansedagen, og ser et stort behov for de øvelsene og det mentorprogrammet som nettopp NOBHI nå lanserer.
-Dette blir veldig konkrete kurs- og mentorprogrammer som kommunene og bedriftene i Innlandet vil trenge i tida framover, sier Brustad etter konferansen.
På bildet ser vi Brustad sammen med beredskapsrådgiver Hans Erik Gaare i Hamar kommune. Gaare bidrar også med faglig innsats i NOBHI, med tanke på utviklingen av kursinnhold som er aktuelt og relevant for små og store kommuner og bedrifter i regionen.
I tillegg til kurs- og mentortilbudet, understreker også Brustad behovet for at Norge satser enda mer på utbyggingen av helseindustri.
-Er det noe vi lærte av pandemien, så er det at Norge, Norden og Europa må bli mer selvforsynte med medisinsk materiell, flere typer medisiner og vaksiner, presiserer Brustad.
Hun sier at dette ikke lar seg løse uten en solid satsing på industribygging i et samarbeid mellom myndighetene og kommersielle interesser, og hun mener dette haster.
-Vi ser tilløp til nye helsetrusler, blant annet i Canada der et influensavirus blant dyr nå har smittet over til et menneske.
-Jeg tror ikke vi skal overdrive bekymringen for et slikt enkelt-tilfelle, men jeg tror vi skal tenke at en pandemi mest sannsynlig vil ramme oss igjen i en ikke altfor fjern framtid, understreker Sylvia Brustad.
-Når en slik pandemi treffer oss i en eller annen form på nytt, må vi ganske enkelt være bedre forberedt enn sist.
Det er også en del av utfordringen for hvordan både Norge og andre land må tenke på at det er nye tider for beredskapen vår.