v/Sylvia Brustad, prosjektleder i Norsk senter for beredskap og helseindustri, NOBHI
Det vokser frem et stadig større alvor rundt utviklingen av en fremtidsrettet og tilstrekkelig beredskap og helseindustri i Norge. Verden og de internasjonale spillereglene endres raskt. Dette er utfordringsbildet når Norsk Industri, LO, LMI, Styrke og NOBHI samarbeider om årlige nasjonale Beredskaps- og helseindustrikonferanser, i år med mye oppmerksomhet på helseindustri.
Erfaringer fra Ukraina
Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Marte Gerhardsen, minnet årets konferansedeltakere om erfaringene vi nå kan bruke fra krigen i Ukraina. Togene som kommer inn til Kiev hver dag med sårede fra fronten, er et bilde på en nasjon som mobiliserer hele sitt sivilsamfunn for å overleve.
Ukraina viser oss hvor avgjørende det er å ha et forsvar, et helsevesen og en helseindustri som omstiller raskt og leverer under ekstremt press. Vi må lære av dette, og omsette de vi ser fra Ukraina til en ny og sterkere beredskap over hele landet, og en sterkere helseindustri i Norge.
Forsvaret og det sivile samspillet
Flere bidragsytere i årets konferanse er helt klare på at våre forsvarsinvesteringer vil ha liten effekt, hvis de ikke ses inn i en sivil sammenheng. Uten en solid infrastruktur og solide planer vil ikke industrien, næringslivet og kommunene fungere i krise og ved verstefalls-scenariet med krig.
Det er altså ikke slik at denne store delen av Norge kommer «etterpå», bare vi har fått rustet opp Forsvaret. I Ukraina skal og må industrien og et stort sivilsamfunn virke alle dager, og samtidig med at det foregår krigshandlinger og angrep i flere områder i øst og inn mot andre mål i landet.
Næringslivets rolle i beredskapen
36 prosent av norske bedrifter svarer i en NHO-undersøkelse at de ser på seg selv som en del av beredskapen. Undersøkelsen viser også at altfor mange bedrifter fortsatt er usikre på sin beredskapsrolle, slo NHO-sjef Ole Erik Almlid fast i sitt innlegg.
Dette må løses med mer samarbeid og klarere målsettinger mellom det offentlige og næringslivet. Det er ikke slik at dette løses i et marked alene.
Skal vi bygge mer motstandsdyktighet, må vi gjøre det gjennom et enda tettere offentlig–privat samarbeid rundt oppgaveløsning og finansiering som kan virke i både fredstid og krisetid.
Helseindustrien som kritisk faktor
Henriette Jevnaker er nestleder i LO, og stilte på vår konferanse spørsmålet om hvorfor norsk legemiddelindustri ikke er en tydeligere del av det pågående beredskapsarbeidet i Norge.
Vi vet at 80 prosent av virkestoffene til europeiske legemidler kommer fra India og Kina, og vi vet at vi stadig står i situasjoner med ulike mangler av legemidler og utfordringer i forsyningslinjene. Vi vet at EU nå utvikler sin egen produksjonskapasitet gjennom store satsinger som Critical Medicines Act. Likevel nøler vi.
Spørsmålet er ikke om vi kan bygge en større helseindustri i Norge, men om vi vil, sa Jevnaker på Beredskaps- og helseindustrikonferansen. Vi oppfattet ikke dette som et ønske om en konfrontasjon mellom parter i arbeidslivet – vi oppfatter det som en klar melding om at alle parter må handle raskere nå, slik at vår helseindustri blir en del av en stadig sterkere europeisk industri.
Omstille og skalere
Direktør Leif Rune Skymoen var også tydelig i vår konferanse; Vi må ha en stor – og enda større – industri for å bli en del av en sterkere europeisk industri og beredskap. Først da har vi noe som kan omstille og skalere når krisen kommer. Først da har vi noe vi kan bidra med.
Beredskap og helseindustri er et svært bredt og svært stort arbeidsområde for tiden. Mye viktig innsats skjer i Totalforsvarsåret 2026. Men vår konferanse pekte også på at vi ikke har den helseberedskapen vi trenger. Vi kan ikke skalere en industri som knapt eksisterer, målt mot hva som skjer i andre land langt unna og i EU. Sett fra Norsk senter for beredskap og helseindustri ser vi noen klare grep som nå haster:
- Vi må bygge opp norsk og europeisk produksjonskapasitet for kritiske legemidler. Dette er en del av vår nasjonale sikkerhet.
- Vi må definere tydeligere roller og klarere forventninger til private aktører i samspill med myndighetene. Mange bedrifter vil bidra – men de må vite hvordan.
- Vi må styrke totalforsvaret gjennom mer øving, mer samarbeid og raskere beslutninger. Hele samfunnet og alle lokalsamfunn må trenes på å stå i krevende situasjoner.
Den sivile beredskapen er ikke et supplement til vårt militære forsvar. Den er en forutsetning for et tilstrekkelig totalforsvar.