Prosjektleder Sylvia Brustad, Norsk senter for beredskap og helseindustri
Fredag 10.januar 2025 skal bli husket som dagen da regjeringen vraket uttrykket «dyp fred» til fordel for en langt sterkere satsing på beredskap over hele landet.
Vi er så vant til å være milde og løsningsorienterte i dette lille landet, men akkurat denne formiddagen var statsminister Jonas Gahr Støre enda mer alvorlig og direkte enn vanlig, da han la fram regjeringens totalberedskapsmelding, sammen med justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl.
Innlandet har allerede betydelige virkninger av den økte satsingen på Forsvaret og økt produksjon av ammunisjon. Nå er det kommuner og bedrifter i Innlandet sin tur til økt satsing på sivil beredskap, og det opplærings- og utviklingsarbeidet som følger av en slik satsing.
Utrygg verden
Støre snakket sist fredag om en mer utrygg verden, om hybride trusler og at kriser kan og vil ramme oss alle. Med et alvor langt utover det daglige, snakket statsministeren om at det mest alvorlige vi kan stå overfor er krig, og at vi uansett må ruste oss bedre for det ukjente og uventede.
Det er klart at slike ord treffer annerledes og hardere nå, når vi samtidig i nyhetene hører om kabelbrudd i Østersjøen, droner uten kjente eiere og store datasystemer som angripes kontinuerlig av ukjente krefter. I tillegg kommer hardere regn som drukner spanske landsbyer og enorme skogbranner som legger hele bydeler i aske i Los Angeles. Hvem rammes av dette neste gang?
Historisk – med en kostnad
Jeg kan ikke huske at jeg har hørt et slikt alvor fra regjeringens pressekonferanser før, selv ikke med pandemien friskt i minne. Dette er noe annet. Dette er et historisk veiskille, som justis- og beredskapsministeren sa på pressekonferansen.
Dette er en tid for militær opprustning i stor skala, og for store sivile anstrengelser for at vi alle skal bli en del av et mer beredskapsorientert og robust land. Det er trist, men det er viktig. Den dype freden er faktisk noe vi har lagt bak oss nå.
Egenberedskap
Både statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl er enige om at alle i landet må ta egenberedskapen mer på alvor. Vi må vite hvor tilfluktsrommene våre er, og vi må bygge flere. Vi må øve mer, og ruste oss for komplekse og uforutsette hendelser og trusler.
Den nye totalberedskapsmeldingen har ingen prislapp, men vil koste milliarder. Derfor er det viktig at denne meldingen følges opp av budsjettposter i statsbudsjettet, slik at disse store ambisjonene for mer sikkerhet kan leveres på ekte, både i Innlandet og alle andre steder.
Meldingen setter retning for nye sikringstiltak over hele landet, og for et enormt arbeid med holdningsendring, kunnskapsutvikling og forsterket beredskapsevne for oss alle.
Du, jeg og det kommunale beredskapsrådet
Regjeringen lister opp en lang rekke tiltak som skal forsterke beredskapen fremover. Det skal opprettes eller tilrettelegges for kommunale beredskapsråd over hele landet. Det er et konkret og bra tiltak som vil virke!
Disse beredskapsrådene skal inkludere beredskapsmyndigheter, frivillige organisasjoner og næringslivet for å sikre en helhetlig tilnærming til lokal krisehåndtering.
Krav til handling
Du og jeg må være forberedt på at vi kan bli beordret til krisearbeid hvis det største alvoret skulle inntreffe, gjennom såkalt lovfestet sivil arbeidsplikt. Flere av oss må bli aktive i sivilforsvaret. Frivillige redningsorganisasjoner kan regne med økte budsjetter.
Kommuner og bedrifter over hele Innlandet og resten av landet vil også kjenne på behovet for handling, etter at totalberedskapsmeldingen nå er lagt fram.
Kunnskap, evne og utholdenhet
Når statsministeren snakker så tydelig om hvordan beredskapsarbeidet vil gripe inn i hverdagen vår, må vi også snakke om hvordan det skal skje. Først og fremst vil veldig mange av oss trenge mer kunnskap og innsikt i hva en framtidsrettet beredskapsevne egentlig handler om.
Deretter må det øves, slik at ord blir til handling, som igjen blir til det robuste samfunnet vi nå skal bygge.
Derfor er det gledelig at Norsk senter for beredskap og helseindustri, NOBHI, i Innlandet er omtalt i totalberdskapsmeldingen.
Satsing på kunnskap og kunnskapsdeling
NOBHI er et tiltak for slik beredskapsutvikling i norske kommuner og bedrifter. Ideen kommer fra Åmot og Elverum kommuner i Innlandet, som har lang erfaring som vertskommuner for Forsvaret, sykehus og helse- og kriseutdanning gjennom det som nå har blitt Universitetet i Innlandet.
Statsforvalteren i Innlandet har over tid arbeidet med vår sivile beredskap, og er derfor også en sentral stemme i vårt bidrag til videreutviklingen av mer robuste bedrifter og sivilsamfunn over hele Innlandet.
Med lokalkunnskap og erfarne fagpersoner skal vi i samarbeid med Universitetet i Innlandet nå leverere kurs og øvelser som en del av det store arbeidet som bygger framtidas beredskap.
Vi trenger mer kunnskap om hvilke kriser vi må planlegge for, og vi må dele kunnskapen vi tilegner oss.
Vi er vant til at vinteren kommer, spesielt i Innlandet. Men denne vinteren og tida framover blir annerledes. Det finnes ikke lenger en dyp fred – det kommer ei tid for sterkere satsing på lokal beredskap.