Norge bruker nå enorme summer på militært materiell. Blant annet kjøpes det nå inn nye fregatter og ubåter, anslått til en kostnad på langt over 200 milliarder kroner. Samtidig mangler Norge en større satsing på sivil opprustning. Det haster med å styrke vår evne til å håndtere kriser som kan ramme strømforsyning, helsevesen, digitale tjenester og grunnleggende drift av alle våre lokalsamfunn.
- Henriette Jevnaker, nestleder i LO
- Leif Rune Skymoen, adm dir i Norsk Legemiddelforening, LMI
- Frode Alfheim, forbundsleder i STYRKE
- Harald Solberg, adm dir i Norsk Industri
- Sylvia Brustad, prosjektleder i Norsk senter for beredskap og helseindustri.
Frykt som våpen
Tidligere oberstløytnant og professor ved Forsvarets høyskole, Tormod Heier, peker på at et fullskala militært angrep mot Norge er lite sannsynlig. Til NRK sa han nylig at det er mer sannsynlig med «hybride nålestikk» som cyberangrep, sabotasje på kritisk infrastruktur og informasjonsoperasjoner som skal skape sivil frykt og uro. Når trusler blir mer uklare mot store deler av samfunnet, må beredskapen også bli mer robust og hverdagsnær i hele landet. Lokalsamfunn må kunne holdes i gang når kraftforsyning svikter, vareleveranser forstyrres eller uteblir, og sivile beredskapsaktører blir hardt presset over tid.
De hemmelige tjenestenes trusselvurdering i februar 2026 forsterker alvoret: de peker på økt russisk etterretning og risiko for sabotasje, samtidig som en vedvarende terrortrussel skal håndteres. I tillegg utfordres vi av klimarelaterte hendelser og risikoen for nye pandemier. Likevel mangler vi nok grunnleggende sivile kapasiteter for å forsterke vår nasjonale sikkerhet i tråd med dette komplekse trusselbildet.
Helseindustri er forsvarsindustri
Det finnes et uutnyttet potensial i norsk helseindustri. Med bedre beredskapsavtaler og tettere nordisk og europeisk samarbeid kan vi sikre bedre tilgang til livsviktige legemidler, vaksiner og antibiotika. En slik kapasitet og egenproduksjon må bygges i fredstid dersom den skal virke i krise og mulig krig. Dette er ikke proteksjonisme – det er sikkerhetspolitikk.
Vi trenger også en kommunal helsetjeneste som er bedre forberedt på store utfordringer ved en krise. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen minnet oss om betydningen av samspillet mellom militære og sivile krefter innen helse i vår Beredskaps- og helseindustrikonferanse i fjor. Han minnet oss om at vi bare har en helsetjeneste i Norge, og det er der saniteten også må hente ressurser i en krise eller krig.
Tillit og nivåer av ansvar
Tilliten i samfunnet er avgjørende for beredskapen. Organisasjonene er blant de fremste forvalterne av tilliten mellom folk og myndigheter. Arbeidsgivere og arbeidstakernes tillitsvalgte i alle typer virksomheter er et filter mot blant annet konspirasjonsteorier og falske nyheter.
Dette så vi tydelig under pandemien, da fagmyndighetene oppfordret befolkningen til å vaksinere seg. Budskapet ble bekreftet av de ansattes egne tillitsvalgte og arbeidsgivere.
Få, om noen land, klarte å gjennomføre en så rask vaksinering som det vi fikk til i Norge. Nå står vi overfor flere ulike trusler, noe som vil kreve gode forberedelser dersom krisene inntreffer. Kommuner, bedrifter og organisasjoner over hele landet må settes i stand til å ta større ansvar for oppdaterte beredskapsplaner, kurs, øvelser, digital sikkerhet og egenberedskap.
Mange kommuner har små brøker av stillinger som lokale beredskapsrådgivere. Beredskapsavtaler med industrien finnes bare i et begrenset omfang, selv om vi vet at industrien er en viktig del av beredskapen vår. De aller fleste av legemidlene som brukes i Norge må importeres. Om lag 20% av alle i Norge oppga våren 2025 at de fortsatt ikke hadde et eget beredskapslager hjemme.
De store organisasjonene og frivilligheten må få bedre støtte til utvikling av flere former for lokal motstandskraft blant ansatte og andre i sivilsamfunnet. Vi vil trenge denne personlige motstandskraften hvis de offentlige tjenestene våre blir helt eller delvis slått ut.
Mer handlekraft må til
Vi foreslår noen prioriterte tiltak, som også vil være viktige temaer i vår nasjonale beredskaps- og helseindustrikonferanse 10.mars:
- Gjør helseindustrien sterkere. Staten må sikre mer og bedre leveringssikkerhet gjennom bedre kontroll med tilstrekkelige lagre, beredskapsavtaler og en industripolitikk som gjør produksjon i Norge mer forutsigbar og lønnsom. Skal dette virke i krise og krig, må det være rigget i fredstid. En strategisk industri krever nye aktive valg i et offentlig-privat samarbeid. Vi må bygge mer helseindustri gjennom bedrifter vi allerede har, og vi må skape nye.
- Se sammenhengene mellom sivil og militær opprustning. Totalforsvaret står ikke støtt nok uten et sterkere sivilsamfunn og en motstandsdyktig helseindustri og annen industri.
LO har påpekt at beredskap må inn i arbeidslivet, HMS-arbeidet og i hjemmene våre. Å bygge en slik beredskapskultur etter tiår med dyp fred er en stor oppgave – men fullt mulig når folk og forsvar står sammen. Når investeringene skjer i både Forsvaret og sivil sektor. La Totalforsvarsåret 2026 bli starten på en enda sterkere nasjonal satsing som gjør hele landet mer robust, bedre forberedt og mer utholdende.
La oss bygge opp den sivile beredskapen, i tråd med den militære. La oss ruste oss for den riktige krisen eller krigen, som vil være rettet mot oss alle.
Sylvia Brustad, Tlf 916 17 177
Prosjektleder
Ingvar Midthun, Tlf 990 42 564
Frilanser kommunikasjon