Norske kommuner står overfor et langt mer sammensatt trusselbilde enn for få år siden, og akkurat nå er det økende skogbrannfare som er en særlig utfordring. Flom, skogbrann og smitteutbrudd er betydelige utfordringer, men i tillegg må kommunene i økende grad også forholde seg til virkninger av påvirkningsoperasjoner, mulig sabotasje og cybertrusler. I tillegg er PST bekymret for et voldspotensial som finnes i enkelte ungdomsmiljøer.
Nye trusler krever ny tenkning
Da vi i Norsk senter for beredskap og helseindustri arrangerte et møte om det regionale trusselbildet i Innlandet tidligere i sommer, understreket PST at både Innlandet og resten av landet må forberede seg på et stadig større mangfold av trusler. Russlands krig mot Ukraina har endret det sikkerhetspolitiske landskapet i Europa. Samtidig peker PST på økende aktivitet fra land som Russland, Kina og Iran, og oppfordrer til større årvåkenhet blant oss alle når det gjelder uvanlig aktivitet og forsøk på informasjonsinnhenting.
Vi har også en bekymringsfull rekruttering av unge gutter til ulovlige handlinger og voldsutøvelse, og der et voldspotensial kan utvikles raskt. Utenforskap, radikalisering og mangel på meningsfylte aktiviteter trekkes fram som viktige årsaker av PST. Derfor handler beredskap ikke bare om politi og forsvar, men om våkne lokalsamfunn, fritidstilbud og inkluderende oppvekstmiljøer, understreket PSTs representant i sitt tankevekkende innlegg i vårt møte.
Sårbar infrastruktur
Innlandet er også en sentral transportregion med et omfattende nett av veier, bruer og jernbane. Etter NATO-utvidelsen østover har mange kommuner i Innlandet også fått økt strategisk betydning på et nytt nivå.
Vår vannforsyning er også en sårbarhet som krever en oppdatert beredskap for ulike former for hendelser. Rent drikkevann er en av samfunnets mest kritiske ressurser, men i mange kommuner er vann- og avløpsnettet preget av mangel på tilstrekkelig sikring og vedlikehold. Konsekvensene av dette kan bli alvorlige, enten årsaken er naturhendelser, tekniske feil eller bevisste handlinger. Det samme gjelder strømforsyningen. Derfor peker også kraftbransjen selv på behovet for mer realistiske øvelser og bedre forberedelser i befolkningen ved langvarige strømbrudd.
Et felles ansvar med kommunene
Den kanskje viktigste erkjennelsen fra vårt beredskapsmøte i sommer, er at ingen samfunnsaktører løser disse utfordringene alene. Kommuner, næringsliv, frivillighet, utdanningsinstitusjoner og innbyggere må samarbeide tettere enn før. Både kunnskap og bevissthet må fortsatt forsterkes og videreutvikles – og mye av det bør skje i en kommunal koordinering.
Ingen kommuner bygger mer og bedre trygghet ved å håpe at enkelte typer krisene ikke kommer. Svaret på et bredere trusselbilde er mer samarbeid, mer kunnskapsutvikling og mer robuste beredskapsrutiner i alle kommuner.
Denne nye beredskapen er ikke lenger et særinteressefelt for noen enkelte beredskapsrådgivere i kommunene, men noe mange må bidra til. Derfor samarbeider også Norsk senter for beredskap og helseindustri bredt i Innlandet, slik at vi sammen med blant annet kommunene kan øve og tilrettelegge for den beredskapen DSB og Statsforvalterne legger opp til i sine anbefalinger og veiledninger.